"På 1–2–3" er er årlig, klassisk minifestival som arrangeres på Nynorskens hus i hovedstaden. I år utforsker festivalen livet og musikken til Béla Bartók, over tre dager med et fullspekket program helgen 17.-19. november.
November 2023
Engegårdkvartetten har siden 2016 arrangert minifestivalen "på 1–2–3" der profesjonelle musikere utforsker én utvalgt komponist — i et tre dagers fullspekket program.
Engegårdkvartetten ble dannet i 2005, og er kjent for dristige, friske tolkninger av det klassiske repertoaret kombinert med en dyp tilknytning til deres skandinaviske røtter.
Idéen bak "på 1–2–3" er å la et utvalg artister gå i dybden på en komponist i løpet av tre dager. Barn og unge er også med på oppdagelsesreisen, både som utøvere og publikum. Repertoaret fokuserer på det intime og kammermusikalske. I år kan publikum blant annet få oppleve Bartóks seks strykekvartetter, kjent som kronen på det tjuende århundres kammermusikkrepertoar, som vil bli presentert i sin helhet.
Festivalen vil også rette søkelyset mot de østeuropeiske folketradisjonene og den ikoniske "nattmusikken" som er så spesiell for Bartóks repertoar. Festivalens program vil reflektere både at Bartok selv var pianist og skrev mye for klaver, og hans kjærlighet for folkesang. Ved begynnelsen av det tjuende århundre reiste Bartok ut til landsbyer for å samle uoppdaget og uinnspilt folkemusikk. Han visste at landet bugnet av disse uvurderlige skattene. På den tiden var Ungarns territorium tre ganger større enn det er i dag, og mange nasjonaliteter levde i fredelig sameksistens.
I programbeskrivelsen for årets festival skriver Tore Linné Eriksen en introduksjon om Béla (Viktor János) Bartók. Han ble født i 1881 i Nagyszentmiklós, som den gang befant seg innenfor Ungarns grenser, men som i dag ligger i det nordvestlige Romania. Her var faren rektor på en landbruksskole og en ivrig amatørmusiker som behersket både piano og cello, mens moren var folkeskolelærer og underviste pianoelever.
Som barn var Bartók mye syk, og oppholdt seg mest innendørs og lyttet når foreldrene spilte. Det er mange historier om hvordan han gjenkjente musikk før han kunne gå, og hvordan han allerede i treårsalderen spilte mange melodier med én finger, reagerte med uro ved uventete rytmeskift og åpenbart var utstyrt med absolutt gehør.
Faren døde da Bartók bare var åtte år, og moren flyttet rundt på jakt etter arbeid og gode pianolærere for sin sønn. Slik tilbrakte Bartók mange år i morens hjemby, som i dag heter Bratislava og er hovedstad i Slovakia. Dette er en oppvekst som forklarer hans store interesse for musikktradisjoner blant etniske og språklige minoriteter i det som var et Stor-Ungarn, og som var underlagt det habsburgske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn frem til sammenbruddet under første verdenskrig.
Les mer om festivalen og sjekk ut programmet her.