Digital Edvard Munch til alle

Da planene om nytt Munchmuseum først ble stanset i 2011, utløste det mye energi blant dem som ønsket å vise betydningen av Edvard Munchs kunst. Bergesenstiftelsen har spilt en viktig rolle.

- Bergesenstiftelsens ledelse og styre ønsket å gå inn og støtte Munchmuseet på en substansiell måte for å vise hvor viktig Edvard Munchs kunst er og hvor viktig et nytt museum var, sier Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen.

Munchs tegninger ble kjent for publikum

Etter hvert ble det enighet om at det viktigste Bergesenstiftelsen kunne bidra med var digitaliseringen av Munch-samlingen, et svært viktig prosjekt museet ikke hadde ressurser til gjennom ordinære driftsmidler. Arbeidet startet i 2011 med en digital katalog over alle Munchs tegninger. En slik katalog var ikke tidligere publisert, og tegningene var i stor grad ukjente for forskere og publikum.

Prosjektet, som fire forskere arbeidet med over en periode på fire år, resulterte i nesten 8000 digitaliserte og publiserte tegninger. Det var et viktig materiale å gjøre kjent for publikum. Stein Olav Henrichsen

27 000 verker på nett og digitale omvisninger

Tre år senere mottok Munchmuseet en ny tildeling fra Bergesenstiftelsen for å fortsette digitaliseringsarbeidet. Nå skulle alle Munchs kunstverk på Munchmuseet digitaliseres.

- Dette handler om nærmere 20 000 verk i tillegg til tegningene, så det er et gigantprosjekt, sier Henrichsen.

I tillegg til tegninger og kunstverk, finnes det 14 000 sider av Munchs tekster digitalt. Når alt er digitalisert, knyttes det bånd mellom materialet slik at forbindelsen mellom verkene og tekstene kommer frem, og man kan søke i tematikk og referanser. Alt materialet er nå tilgjengelig på nett som en digital katalog.

I tillegg lages det skreddersydde digitale kunstopplevelser og omvisninger. På Munchmuseets nettsider kan man se omvisninger, kunstsamtaler og live-visninger av kjente verker som blant annet Skrik.

- Vi har veldig høye seertall og mange som bruker våre digitale tilbud. Den første digitale omvisningen vi hadde fikk seks millioner besøkende, som er flere enn det som har besøkt museet siden åpningen i 1963. Uten Bergesenstiftelsen hadde vi ikke klart å holde museet digitalt åpent under hele korona-tiden. Selvfølgelig vil vi fortsette med å gi publikum mulighet til digitale opplevelser av Edvard Munchs kunst. Det er viktig å bruke muligheten til å nå ut til hele verden, både til forskere og til privatpersoner som ikke har anledning til å besøke oss fysisk, sier Henrichsen.

Biografi fra nytt perspektiv

Det var også et ønske om og behov for en ny biografi om Edvard Munch. Biografien skrives av Ivo de Figueiredo, som nå skriver på tredje året, med støtte fra Bergesenstiftelsen.

- Jeg prøver å sette Munch inn i den tiden han levde i, i den sosiale og kulturhistoriske konteksten. Jeg tror at han blir mer tilgjengelig for oss dersom vi forstår ham i hans egen tid. Det finnes mange myter om Munch, for eksempel at storesøsteren Sofie var søsteren som sto ham nærmest. Jeg tror den andre søsteren, Laura, var viktigere. Her har jeg funnet nye, spennende kilder. Ved å utforske slike relasjoner kan vi bedre forstå hvem Munch var. Denne boken handler om mannen, myten og om samfunnet og tiden han levde i, sier Figueiredo.

Arbeidet som styrket Munchs posisjon

Støtten til digitaliseringen av Munchs verker, biografien og konservering av viktige kunstverk har bidratt til å snu beslutningen om Munchmuseet. Snart åpnes dørene til det nye museet i Bjørvika.

- Det som Bergesenstiftelsen har bidratt til for Munchmuseet har vært utrolig viktig for oss for å få vist fram Edvard Munchs kunst i Norge og resten av verden. Det har styrket vår posisjon, og vi har bortimot tredoblet publikumstilstrømningen til museet siden 2012, sier Henrichsen.

Oslos nye konserthall i Munchmuseet

I det nye Munchmuseet vil det bli flere områder der det skal holdes konserter og arrangementer, i tillegg til en stor konsertsal. Til dette har Bergesenstiftelsen bidratt med innkjøp av et nytt konsertflygel, en Steinway Model D.

- Vår nye konsertsal kan bli en av Oslos mest interessante og attraktive konsertarenaer, sier Henrichsen om konsertsalen som vil kunne ha 400 publikummere.