Grini fangeleir var den største i Norge under 2. verdenskrig. Her satt nesten 20 000 fanger i løpet av de fire årene leiren eksisterte.

I en ny utstilling skal Grinimuseet formidle betydningen fangeleiren har i norsk krigs- og samfunnshistorie, og hvordan de politiske og menneskelige forholdene i leiren også er relevante i dag.

Kvinner i fangenskap, Grini Museum
Kvinnene i Grini fangeleir hadde på mange måter vel så krevende soningsforhold som de mannlige fangene. Likevel er de kvinnelige fangenes historier fortalt i langt mindre grad enn mennenes historier. Foto: Nasjonalbiblioteket

Underkommunisert historie om kvinner

De siste årene har Museene i Akershus gjort et omfattende arbeid med å videreutvikle Grinimuseet. Blant annet er det laget nye, permanente utstillinger om fangeleiren. Utstillingene omhandler temaer som arrestasjon, straffemetoder, fangevokterne, isolasjon og illegal kommunikasjon.

Museet vil nå supplere fortellingen om Grini fangeleir med en ny utstilling. Til tross for at rundt 2000 kvinner satt i fangenskap på Grini, er deres historier ikke fortalt i samme grad som mennenes historier. I en egen utstillingsdel vil de derfor løfte fram den underkommuniserte historien om kvinnene. Utstillingen vil se nærmere på vold, sykdom og savn, men også samhold, motstand og kjærlighet.

Tidsvitne Kvinner i fangenskap
Randi Christensen (99) var 21 år gammel da hun kom til Grini fangeleir. Hun ble arrestert for å ha skaffet mat til motstandsfolk. Av de 2200 kvinnene som satt i fangenskap på Grini er hun den eneste vi kjenner til som fortsatt lever i dag. Foto: Søren Aagaard Rasmussen, Grinimuseet


Les mer om Grinimuseet her.